Fastelavn og Karneval

HVORFOR FEIRES FASTELAVN?

Fastelavn er en festdag som blir feiret i barnehagen hvert år.  Barna kler seg ut og slår katta og små pakker med kjeks og rosiner ut av sekken.  Etterpå er bordet dekket med boller og krem.

Fastelavn faller ikke på en bestemt dag.  Den er syv uker før påske.  Det kan derfor bare være fastelavn mellom 1. februar og 7. mars.

Det er en nær sammenheng mellom fastelavn og påske.  I den katolske tid skulle man forberede seg til årets største høytid. Man skulle derfor faste i 40 dager før påske. 

Fastelavn betyr kvelden før fastens begynnelse.  Den varte imidlertid i flere dager.  Det var en festtid hvor de kledde seg ut, lekte, danset og spiste god og fet mat før den alvorlige fastetiden begynte. Vi kan få et inntrykk av fastematen.  I Harboør i Vestjylland spiste man all den tørre, saltete og røkte fisken man hadde igjen fra hele året.  Dessuten spiste man grøt, velling, øllebrød, all slags melkemat og egg.

Karneval var en utbredt fornøyelse i fastelavnstiden.  At karneval også har noe med fasten å gjøre, ligger i selve ordet karneval.  Det stammer fra italiensk og betyr:  farvel kjøtt!

FASTELAVNSUKEN

Fastelavns-søndag var den første og største festdagen.  Den ble kalt fleskesøndag.  Den dagen spiste folk bare flesk- og kjøttretter.  Man skulle riktig nyte den fete maten, før fastens kjedelige matretter ble hverdagskosten.

Folk fortsatte med å spise godt fleskemandag.  Når de først var kommet i gang, kunne de like godt fortsette.

Hvite-tirsdag spiste man friske boller eller kringler i varm melk eller pannekaker.  Dagen fikk sitt navn fordi folk brukte hvitt mel. Til daglig bakte de av mørkt mel - rugmel.

Det var en stor fornøyelse for folk å spise hvitt brød.  Fastelavns-uken ble derfor også kaldt hvetebrøds-uken.

I dag er bollene ofte med fyll, de er fyllt med både syltetøy og krem.  Slik var det ikke i gamle dager, men omkring år 1700 begynte man noen steder å legge en smørklatt i midten av bollen.  Ingenting var for godt til den festlige fastelavn!

Man vet ikke helt nøyaktig hvor gammel skikken med boller er.    Det kan være at den går helt tilbake til dengang danskene dyrket Odin og Tor.  Man ofret til gudene, og de skulle ha det beste av det beste.  Og de fikk brød bakt av hvitt mel!

Aske-onsdag var fast kirkedag.  Den dagen skulle alle i kirken.  I meget gamle dager møtte folk opp med aske i hår og ansikt.  Denne skikken endret seg etterhvert.  Da dyppet presten en finger i aske og tegnet et kors i pannen på hver enkelt kirkegjenger mens han sa:  “Menneske, du er bare aske!”

Det skulle gjøre menneskene ydmyke og fromme i den kommende fastetiden.

Fastelavns-ukens øvrige dager har ingen spesielle navn.  Det kan skyldes at den store festtiden nå var over.

FASTELAVNS-OPPTOG

Det var fastelavnsopptog over hele landet.  Til fots eller til hest besøkte byens unge og voksne menn husene og gårdene for å samle inn egg, flesk og penger til aftenens store fest.

Deltagerne i opptoget var utkledd.  Noen mer enn andre.  Det var tre personer man særlig la merke til: “ Stodderen og den gamle kælling,”  de hadde en kurv med gavene,  og bajasen (narren) som hadde bjeller hengende over det meste av kroppen.  Det var hans oppgave å spre morskap der hvor opptoget gikk.

Når opptoget kom til en gård, sang deltagerne ofte en sang:

I denne by i hver manns gård

går vi nu inn i dag

og det er jo egg vi synger for

fallerallera, ja, synger for

til våres gildeslav*.                                                               *fest.

Musikere spilte, og det ble danset.   Øl, snaps og epleskiver ble bydd rundt. 

SLÅ KATTA UT AV SEKKEN

De fleste barn har prøvd å slå katta ut av sekken. Når bunnen går i stykker, renner det ut slikkerier, appelsiner og en katt i papp.

I gamle dager var både barn og voksne med på denne leken.  De kunne enten stå på bakken eller komme ridende på hester. Det var en levende katt i sekken og det hele gikk ut på å treffe sekken så hardt med stokken at katten falt ut.  Vinneren ble kåret som kattekonge og var dagens helt.

Det var en tøff skikk, men den har en forklaring.  I gamle dager ble katten ansett for å være et ondt og djevelsk vesen som var i ledtog med de onde makter.  Den fikk derfor skylden for mange ulykker.  Det har vært en fornøyelse for barn og voksne å plage katten.  Fordi den selv var ond, skulle den en gang i året får merke ondskapen på sin egen kropp!

Michal Hansen Jernskæg har også beskrevet denne skikken i 1693:

“Det andet spil, det er to katte  bundet sammen,

 og I en tønde sat, derudi man ser gammen;

 den tønde hænger højt på stærke reb og liner,

men katten indeni, hun skriger mer end griner.

 De karle ride til med stærke stav og bomme,

og støder tønden hart med tykke stænger grumme,

 til tønden går itu, og kattene bortrender.”

Å KLE SEG UT 

Det er en meget gammel skikk å kle seg ut til fastelavn.  Både barn og voksne kledde seg ut i morsomme og fantasifulle drakter.  Det gikk vilt for seg når de voksne hadde kledd seg ut.  Utenfor Holbæk var det vanlig at menn kledde seg ut som kvinner og kvinner kledde seg ut som menn.  Deretter dro de omkring for å lage ablegøyer.

Det var ellers meget utbredt at utkledde barn gikk fra dør til dør.  De sang en fastelavnssang  og fikk en bolle eller litt småpenger. I dag er denne skikken nesten borte

 

tips til karnevalspynt småbarn: Klipp ut sirkler, trekanter og firkanter og la barna pynte disse med silkepapirdurter og paljetter, og tre de på en snor slik at det blir en lenke. Artig og lage, og fint og pynte med 
Uttrykksikonet smile og så kan barna få begrepslæring også Uttrykksikonet smile

 

Sanger til karneval:

Til karneval vi drar av sted for her er mye rart å se- og hva er det som kommer der jeg tror det er en trollegutt. /:En trollegutt en trollegutt- en ordentlig ordentlig trollegutt.

Så gjentar du verset med alle kostymegruppene. Feks superhelter, prinsesser, dyr etc.

Melodi: jeg gikk meg over sjø og land

Jeg spiser ananas og spiller sambajazz på vår gitarbass i dette slabberas - og på vår sambafest der er det aller best og komme uten hest om man vil være gjest.

Forslag til underholdning:

En mann kommer inn på en restaurant og setter seg ned. Kelneren kommer bort til han og spør om bestilling. Mannen ber om ristet brød. Kelneren går bort og rister brødet. Han går tilbake til mannen og sier.
– Her har du ristet brød.
– Når jeg ber om ristet brød mener jeg ristet brød i brødrister, ikke bokstavelig ristet brød.
Kelneren sier: -Hva mer skal det være?
– Melk, takk.
– Lett eller skummet?
– Jeg tar skummet melk jeg.
Kelneren går bort og rister lettmelken, for så å gi den til mannen.
Mannen åpner melkekartongen og når han ser at melken skummer spør han: – Har du ristet melken?
-Jeg må jo det hvis jeg skal få ordnet skummet melk.
– Nei dette gidder jeg ikke, sier mannen, jeg går.
– Skal du ikke ha noe mer?
– Jo, jeg tar bittelitt vann
– Bittelitt vann skal det være.
Kelneren går og heller bittelitt vann i et glass.
– Her har du bittelitt vann
– Nå går jeg, nei vent, jeg vil ha speilegg.
Kelneren går bort og henter speil og egg
– Her har du speil og egg som du ba om
– Egget skal være i pannen.
Da tar kelneren egget i pannen til mannen så egget sprekker…


FASTELAVNS-RIS

Riset stammer fra en mer enn 1000 år gammel skikk.  Man brukte riset til å piske hverandre! Det var særlig de unge pikene og de barnløse kvinnene som ble pisket.  Folk trodde at slagene med riset ville gjøre det lettere for pikene å føde barn.

I gamle dager vekket barna foreldrene med riset.  Som belønning fikk de en bolle.

I dag er fastelavns-riset fyllt med slikkerier og pynt.  Når man har spist slikkeriet får riset stå som pynt.

mange barnehager har sluttet med å lage fastelavnsris pga allergier - det trenger ikke være noen hindring til å lage noe, se bare her



 

KATTA I SEKKEN (TØNNEN)

Det var en gang en landsby som ventet på våren. På den tiden våren pleide å komme var det fremdeles kald vinter, og trærne var bare for knopper. Folkene i landsbyen ventet og lengtet og syntes dette var veldig rart.

I landsbyen bodde det en svart katt som gjorde mye ugagn og hveste mot alle den møtte. I landsbyen tenkte de at det kanskje var kattens skyld at våren ikke kom. Folkene samlet seg og dro på jakt etter katten. De klarte tilslutt å få fanget katten i en tønne. De tettet tønnen godt igjen - og da kom våren. Knoppene kom på grenene og vårfuglene kom tilbake. Så tenkte folkene at det var nok best å bli kvitt katten for godt. De ville slippe den ut av tønnen og jage den ut av landsbyen. Men tønnen var så godt tettet igjen at de måtte bruke kjepper for å få slått hull på den. Alle hentet kjepper og slo løs på tønnen mens de sa:

Slå, slå, bare slå, katta ut av tønna nå

Om igjen og om igjen sa de dette verset mens de slo på tønna. Til slutt revnet tønna og katten ble kjeppjaget ut av landsbyen. Siden har ingen sett den svarte katten og våren har kommet hvert år som den skal.

FASTELAVNSEVENTYR

 EVENTYRET OM MINSTE, MELLOMSTE OG STØRSTE.

Langt ute i skogen var det ennå helt hvitt.  Snøen lå tett over busker og trær over bakker og hei.  Bare de små, spe strålene fra sola gav litt varme til skogen.

Under snøen og nedi bakken var et lita hule.  I den hula lå det tre fyrer og sov (Forteller lager sovelyd).

I den minste senga lå den minste fyren og sov, i den mellomste den mellomste, og i den største den største.  Deres navn var Minste, Mellomste og Største.

Akkurat denne dagen ute i skogen våknet Minste og var fryktelig sulten i magen sin.  Først gnei han søvnen av øynene, så gjespet han og tittet bort på Mellomste og Største, men de bare sov og sov.  (Forteller lager sovelyd).

Minste prøvde og prøvde på å vekke Mellomste og Største uten at de rørte så mye som på en lillefinger engang.

Da ble Minste så sint at han gikk midt mellom senga til Mellomste og Største og sang så høyt han kunne.

“Fastelavn er mitt navn

Boller vil jeg ha da

Hvis jeg ingen boller får

lager jeg ballade”.

Da våknet Mellomste og Største også.  Først strakk Mellomste seg og gjespet, så strakk Største seg og gjespet.  Etter at Mellomste og Største hadde stått opp, laget de tre fyrene frokost.  Minste satte kopper og fat på bordet, Mellomste hentet pålegg og Største skar brød.

Vel ferdig med frokosten sa Største:  “Nå får vi se til å pusse messingbjellene våre.  Det er snart fastelavn og ingen har vekket blomster, trær og gress ennå”.

Helt innerst i skapet hadde Minste, Mellomste og Største bjellene sine.  Bjellene ble pusset og gnikket på til de ble blanke og fine.

Utenfor hula til Minste, Mellomste og Største gikk det mange små ganger, og overalt kunne de tre fyrene høre sovelyder der de gikk med bjellene sine.  Et sted sov Hestehoven, et sted Blåveisen, et sted Hvitveisen.  Over alt hørtes en stille lyd av blomster og trær som ennå sov sin vintersøvn.

Med bjeller og sang gikk de tre små fyrene rundt og vekket blomster og trær.

“Hestehov og hvitveis

Hør nå bjellens muntre klang.

Bjørketrær og rognebær

Nå skal dere våkne”.

Langt ute i skogen var det ennå helt hvitt.  Snøen lå tett over busker og trær over bakker og hei.  Men under snøen og nedi bakken var våren så smått begynt på leve.