onsdag 3. februar 2016

Lanternefest

LANTERNEFEST Lanternefesten avholdes i november/desember og er en lysfest i mørketiden. Om morgenen samles barna i grupper hvor de får høre fortellingen om Martin, leser lanterneeventyret og spiser sol-, måne- og stjernekaker. De store barna deler ut kaker til barna på småbarnsavdelingene.

LANTERNEFEST OG MORTENSFEIRING

Historier og bakgrunnsinformasjon


Lanternefest er knyttet til 11 november, feiringsdagen for St.Martin av Tours (født i dagens Ungarn ca. 315, død i Frankrike i 397). Martin regnes som en viktig beskytter av fattige og utstøtte i samfunnet, og hans feiringsdag er bl.a. blitt markert med bålbrenning, lyktetenning og gåsestek. I følge legenden ga Martin i sin ungdom halvparten av kappen sin til en frysende tigger, og deretter viste Jesus seg for ham kledt i tiggerens kappe. Martin ble senere valgt til biskop i Tours mot sin vilje.

Lanternefesten
I gamle dager hadde de ikke lyspærer eller lommelykter eller elektrisk strøm. Når menneskene trengte lys inne i husene sine, måtte de bruke noe som brant – for eksempel et brennende bål på peisen eller et brennende talglys. Derfor var det fint å ha vinduer som kunne slippe lyset inn når det var sol. Om sommeren, da det var mye sol, fikk de nok lys gjennom vinduene slik at de ikke trengte å brenne noe. Men når vinteren nærmet seg, ble det mørkere og mørkere ute. Da måtte de begynne å tenne talglys eller tenne opp ild i peisen midt på dagen for å kunne se godt nok. Og samtidig brukte de å lage en lysfest!
           
Mange steder var festen slik at barna fikk hver sin lanterne. En lanterne er det samme som en lykt. Lyktene kunne for eksempel være laget av glass eller papir, og hadde brennende talglys inni. Samtidig var de så små og lette at barna kunne bære dem med seg mens de gikk fra hus til hus og sang sanger utenfor vinduet til naboene.
           
Når barna kom hjem til seg og familien sin, fortsatte festen med god mat og drikke. Mange steder brukte de å spise gås. En gås er en fugl som ligner på en and eller en svane, og den smaker omtrent det samme som kylling. Mens barn og voksne satt sammen og spiste, brukte noen å fortelle historien om en mann som het Martin


Historien om Martin
En gang for lenge, lenge siden, ble det født en gutt som het Martin. Noen brukte å kalle ham for Morten også, for Martin og Morten er egentlig samme navn.

Faren til Martin var soldat, og han ville at lille Martin skulle bli soldat og lære å sloss når han ble stor. Men da Martin ble voksen, kjente han at han ikke ville være soldat. Han likte ikke å sloss, og syntes det var bedre å være venner med andre mennesker og gi hjelp til alle som trengte det.

Martin hadde en hest. Den var stor og sterk og kunne løpe raskt, og Martin brukte ofte å ri turer med hesten utenfor byen der han bodde. En dag han skulle ut å ri, var det isende kaldt. Det hadde begynt å bli vinter, bakken var blitt hard, og det hadde frosset is på sølepyttene langs veien. Men Martin hadde en stor, varm kappe på seg, og derfor red han av sted uten å fryse.

Plutselig så han en skitten og lurvete mann midt på veien. Håret hans var bustete, og klærne hans var stygge og fillete. Han så litt skummel ut, og da han rakte fram hånden, lurte Martin på om han burde bli redd eller ikke. Men da han så nærmere etter, oppdaget Martin at mannen hadde alt for lite klær på seg. Mannen frøs så han ristet, og han så tynn og sulten og syk ut. Han så rett på Martin med triste øyne, og med en gammel knirkete stemme sa han: ”Kan du være så snill å gi meg penger til å kjøpe mat for?”  Martin nikket, og begynte å lete etter pengepungen sin. Men så oppdaget han at han ikke hadde med seg noen penger. Da den fattige stakkaren skjønte dette, så han enda tristere ut, og begynte sakte å gå videre bortover veien.

”Vent!” ropte Martin etter ham, ”- du kan få noe annet!” Dermed tok Martin av seg den store, varme kappen sin, og med det skarpe sverdet sitt skar han kappen  rett i to. ”Hver så god!” sa Martin til den fattige mannen. ”Selv om jeg ikke kan gi deg penger, kan du i hvert fall få halvparten av kappen min slik at du slipper å fryse!”

Den fattige mannen ble både forbauset og glad, og takket Martin fordi han hadde delt klærne sine med en kald og fattig stakkar. Martin bare smilte og red videre, men da han snudde seg for å se etter mannen, var mannen blitt borte.

Den natten hadde Martin en rar drøm! Han drømte at den fattige mannen plutselig sto foran ham – men nå så han ikke fattig ut lenger: Han så ren og frisk og mett ut, han hadde på seg den halvparten av kappen som Martin hadde gitt bort. Mannen begynte å snakke, og stemmen hans var ikke lenger gammel og knirkete da han sa: ”Kjære Martin! Av deg kan alle mennesker lære hvordan de kan hjelpe hverandre og dele det de har. Derfor skal mennesker over hele verden få høre historien om Martin!”

Og slik ble det – og nå har du også fått høre historien om Martin……..

Martin og gåseflokken

Etter den dagen fortsatte Martin å hjelpe alle slags mennesker. Men etter en stund syntes han det ble for mye bråk og mas i byen, og derfor flyttet han til et sted der ingen andre bodde. Likevel var det mange som hadde hørt om ham, og en dag var det noen som sa: ”Siden Martin er en snill og god mann, kan han sikkert bli en god sjef for oss som bor i denne byen! La oss hente ham hit!”

Men da Martin fikk høre om dette, svarte han at han ikke ville være sjef – han ville bare være i fred. Først ble folkene i byen lei seg  - men så bestemte de seg for å lure Martin……
Neste dag dro noen til Martin og sa at en dame i byen var syk og redd for å dø, og derfor ville hun at Martin skulle komme og trøste henne. Martin trodde dette var sant, og skyndte seg straks av gårde. Men da han kom til byen, så han en masse mennesker som sto og ventet på ham. Nå skjønte han at han var blitt lurt, og dermed prøvde han å stikke av: Han løp av sted gjennom byen, og mens han løp, fikk han se en gåseflokk som gikk rundt og lette etter mat. Da krøp han inn i gåseflokken og gjorde seg så liten han kunne for at ingen skulle se ham.

Men en gås er en fugl som bruker å skrike og skråle når den blir forstyrret – og da Martin prøvde å gjemme seg, begynte hele gåseflokken å lage et forferdelig bråk. Da skjønte alle menneskene hvor Martin hadde gjemt seg, og Martin måtte komme fram og gå med på å bli sjef for folkene i byen. Men han var ganske sint på de bråkete fuglene, og sa: ”Siden gåseflokken bråkte slik at jeg ble funnet, ønsker jeg at folk alltid skal spise gåsestek på lysfesten heretter.”

Det er derfor folk bruker å spise gås på lysfesten. – Og vet dere hva de kalte maten de spiste ? De kalte den ”mortensgås” til minne om Martin…..
Litt mer om gjess:
Tidligere brukte man ofte gjess i stedet for vakthunder. Dersom en ubuden gjest tok seg inn på gården i løpet av natten, ville gåseflokken bli vekket og starte et salig leven. Et eksempel fra Norge er herregården Austråt i Trøndelag: I dette praktbygget fra 1600-tallet er en  innhegning for gjess bygget inn i en stor, imponerende trapp foran inngangen.


Litt mer om 11 november:
I Europeisk tradisjon har denne dagen på flere måter markert overgang, begynnelse og slutt:
  • Det var en viktig markedsdag som markerte slutten på handelsåret
  • Ansettelsesforhold opphørte og kontrakter ble avsluttet.
  • Skoler og universiteter hadde undervisningsfri
  • Gjessene var slakteferdige, og den første vinen fra årets vinhøst kunne drikkes
  • Karnevalsfestene begynte enkelte steder, og varte helt fram til fastetiden før påske
  • Noen mente at det var lov å stjele det man fikk tak i denne dagen…

I 1918 ble Første Verdenskrig formelt avsluttet den ellevte i ellevte klokken 11.


Litt mer om Sankt Martin:
I tillegg til legender og historier, har man også en del sikker kunnskap om Martin av Tours:

  • Han var kjent for sitt fattigslige og rufsete utseende, noe andre kirkeledere mislikte
  • Han prøvde å leve et enkelt, stille og tilbaketrukket liv, men var ofte på reisefot for å hjelpe andre eller bidra til å etablere kristendommen i det gamle Romerriket. Han jobbet bl.a. aktivt for at kirkens ledere og den kristne keiseren ikke skulle anvende dødsstraff mot opprørere og kristne meningsmotstandere
  • St.Martin har alltid vært en viktig og populær helgen blant ”vanlige folk” – og er bl.a. beskytter for fanger og tiggere, gjetere og omreisende, smeder og fargere, vertshusholdere og vektere. Han er også skytsengel for soldater, hester, vinbønder – og avholdsmenn!
  • Kirker viet til St.Martin har ofte vært å finne i ”dårlige” bystrøk eller utenfor bymurene – som for eksempel St.Martin in the Fields (”Martinskirken ute på markene) i London.




Dag B. Ulseth 2003

Lanterneeventyr
Oppdatert: 07.10.2003 08:57
Det var en gang en liten gutt som vandret ensom langs en vei.  Fillene, for det kan man vel kalle det han hadde på seg, falt nesten av ham.  Bena var nakne og blå av kulde. Han gikk med lutet rygg og hadde ikkke den kalde vinden ult og pepet kraftig, kunne man hørt de såre hulkene hans. Den lille gutten gråt.Store tårer trillet ned kinnet og falt mot bakken.  Der frøs de til is.

Det var høst, og en streng kulde gjorde verden frossen og hard.  Det eneste som holdt gutten med selskap, var mørket, kulden og en guffen vind.

Gutten hadde gått så lenge han kunne huske, og nå kjente han at søvnen kom sigende.  Han la seg utmattet ned på den kalde bakken og sovnet straks.
Han visste ikke hvor lenge han hadde sovet da han våknet av en merkelig følelse av at noen så på ham.
Gutten tittet forsiktig opp, og det stod en fe foran ham.  Hun lyste av godhet, og hun var svært vakker.  Feen strøk en varm hånd over guttens hår.
“Kjære deg, du kan ikke ligge her å fryse ihjel.  Du burde komme deg hjem til folkene dine", sa den gode feen. Gutten fortalte at han verken hadde noen folk eller et hjem.
Feen hjalp gutten opp på bena.  Hun tok hånden hans i sin, og sammen gikk de ut i mørket.  Det kom en varme fra hånden hennes, og gutten holdt hardt i den for ikke å miste taket.

Etter mye klatring og slit stanset feen og så seg rundt.  Hun pekte mot et sted ute i mørket.
“Se, lyset fra en landsby".
Først kunne ikke gutten se noenting. Så, gjennom høstmørket skimtet han flere svake lys.“Dit skal du gå.  I huset der lyset skinner sterkest skal du banke på", sa feen.Gutten stod lenge og så på lysene.  Et lys lyste en anelse klarere enn de andre.  Han snudde seg mot feen for å spørre om noe.  Da så han at hun var borte. Den snille feen hadde helt ubemerket forsvunnet.

Gutten slet seg gjennom natten med blikket festet på lysene. Det var ikke lett, og flere ganger falt han overende.  Men lysene ble stadig sterkere, og han kjempet hardt til han var fremme.

Det var en liten landsby.  Gutten trosset vind og vær  i retning huset med det klare lyset.  Det skinte med en utrolig varme.  Da han kom fram til huset, banket han forsiktig på døren og tok noen skritt tilbake. I døråpningen dukket en mann og en kone fram.  Konen bar en lanterne som brant med et glødende lys.  Lanternen lyste opp de tre menneskene, og de gamle så foran seg en utslitt og fillete guttunge.  Da de spurte etter navnet, sa gutten at han ikke hadde noe navn.  Det var ingen som hadde tenkt på det.
Mannen bad gutten komme inn i varmen.  Der fikk han et varmt bad, nye klær og mat og drikke.  Så fant mannen fram en gammel barneseng.  Der la gutten seg for å sove. Nå var han mett og varm.

Det gamle paret så på ham der han lå og sov.  De bestemte seg for at gutten kunne bli. Mannen og kona ble svært glad i den lille gutten.Den som var mest glad var gutten selv.  Nå hadde han fått et sted å bo, og han visste at det var noen som var glad i ham.

Snipp, snapp, snute.......
 LANTERNE-SANG.

Jeg går med min lanterne
og min lanterne med meg.
Deroppe lyser det stjerner
Her nede lyser jeg.

Lanterne, lanterne,
sol og måne, stjerne
Lanterne, lanterne
Sol og måne stjerne
Lanterne, lanterne

Brenn ut mitt lys
vi går i hus.
Bimela, bimela bom.
Brenn ut mitt lys vi går i hus
Bimela, bimela, bom.



SOL- MÅNE- OG STJERNEKAKER

Til enhver fest hører noe godt å spise.  Til lanternefesten er det sol- måne- og stjerne-kaker.  De lages på følgende måte:
(Ca. 30 kaker):
·       1 ½ kopp sukker og
·       50 gram smør røres godt sammen.
·       1 egg røres i.
·       Deretter blandes i
·       3 skjeer melk
·       litt vaniljesukker
·       2-3 kopper mel, iblandet 1 teskje bakepulver og
·       1 knivsodd salt.
Når det er godt blandet, settes det eventuelt i kjøleskapet før det rulles ut og skjæres ut med former.Stekes i varm ovn ca. 10 minutter.
Glasur:  Melis med smør og kokende vann.
Kakene stekes som regel i all hemmelighet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar