Lucia

Den hellige Lucia av Syracus

( ca. år 283 – 304 )

Sancta Lucia er en historisk skikkelse som led martyrdøden i 304 under Diokletians forfølgelse. Hennes minne ble æret tidlig, en innskrift i Giovanni-katakomben i Syracus nevner hennes fest allerede ca. år  400.

Lucia er skytshelgen for håndtverkere og  advokater, forfattere og tjenerinner, dørvoktere og dørselgere. Mest kjent er hun som helgen for blinde og svaksynte. Den dag i dag holder italienske blindeforeninger sine møter og fester i St. Lucia-kirkene. Ved slike høytidligheter er det foran Lucias alter plassert en stor blomsterbukett fra byens brillebutikker og øyeleger.

Lucias minnedag er 13 desember. Før 1700 tallet var dette døgnet regnet som vintersolverv og tradisjonen med Luciafeiring har smeltet sammen med gml. tradisjoner og overtro i forbindelse med årets lengste natt – Lussinatten.

Lussinatt

Lussinatt er natten til 13 desember. I gamle dager var kalenderen litt annerledes enn i dag, og man mente da at Lussinatten var den lengste og mørkeste natten i året – vintersolverv.

De trodde at denne lange natten manet fram onde makter som kunne skade mennesker og dyr. De gamle fortalte at kvinner og menn dro gjennom luften på ildsprutende hester, og rev mennesker, dyr, trær og stener med seg. En spøkelsesferd på himmelen som kaltes ”Lussiferden”. Tusser og troll var også ute og gjorde ugagn denne natten. Spesielt ille ville det gå med dem som ikke var ferdig med tresking og spinning eller hadde kommet i gang med baking og brygging til jul. De gamle fortalte også at hvis man passet på akkurat når sola snudde, så skulle man få se mye rart. For eksempel at vannet i elvene ble til vin, at hornene på kyrne snudde seg gal vei og at alle dyr kunne snakke med hverandre.

For å få hjelp mot alle de onde maktene som slapp løs denne natten søkte menneskene hjelp hos helgen og beskytter Sancta Lucia.

Legenden om Sancta Lucia

Lucia var en romersk jomfru som levde i Italia for 1700 år siden. Faren døde da hun var barn og hun vokste opp hos moren sin.

Lucias mor ble svært syk. Lucia var fortvilet og gikk til den hellige Agathe og ba om hjelp. Moren ble frisk og som takk for dette ga Lucia alt hun eide til de fattige. Lucias forlovede likte dette svært dårlig. Han ble så sint at han gikk til myndighetene og fortalte at Lucia var kristen. Den gangen var det ikke lov til å være kristen i Italia. Der skulle man tro på og tilbe keiseren, og bare han.

Keiseren ville straffe Lucia og sendte soldater for å hente henne. Lucia nektet å bli med dem. Soldatene hentet okser for å trekke henne med seg, men oksene klarte ikke å rikke henne. Til slutt ga soldatene opp forsøket med å få henne med seg. De brente henne i stedet på et bål der hun var. Hun trodde mer på kristendommen enn på keiseren og måtte dø for dette. Denne dagen er markert  med et bål på primstaven.

Tradisjonen

Lucia kommer av ordet ”lux” som betyr lys, og derfor har Lucia lys med seg i feiringen. Luciafest har blitt til en lysfest hos oss.

I gamle dager var det skikk at den piken som var eldst på en gård kledde seg ut som Lucia, og gikk ut på tunet for å jage vekk alle de onde maktene. Hun gikk rundt huset, i stallen og fjøset samtidig som hun sang:

 

Lussinotte lange,

intet være bange.

Gud beskytte gård og grunn,

fisk i vann og fugl i lund.

Intet være bange,

Lussinotte lange

Så gikk hun inn i stuen der alle de andre var samlet til Lussefrokost.

I dag vet vi at 13 desember ikke er den lengste natten i året, og heller ikke farlig. Men, vi synes det er hyggelig å samles til lysfest når det er mørketid, med lys og lussekatter.

Den Lucia vi møter i dag kjenner vi som en tradisjon fra Sverige, men den stammer opprinnelig fra Tyskland. En hvitkledd pike med lyskrans på hodet fører an et følge med hvitkledde terner og stjernegutter. De  synger Luciasangen og deler ut lussekatter tidlig om morgenen den 13. desember

LUCIA-SANGEN

(Sangen er en folkevise fra traktene rundt Napoli)

Svart senker natten seg

i stall og stuer.

Solen har gått sin vei.

Skyggene truer.

Inn i vårt mørke hus

stiger med tente lys

Sancta Lucia, Sancta Lucia

Natten er mørk og stum.

Med ett det suser

i alle tyste rom

som vinger bruser.

Se på vår terskel står

hvitkledd med lys i hår

Sancta Lucia, Sancta Lucia

“Mørket skal flykte snart

fra jordens daler.”

Slik hun et underfullt

ord til oss taler.

Dagen skal atter ny

stige av røde sky

Sancta Lucia, Sancta Lucia

Noen steder i Norden var det skikk at en pike kunne spørre Lucia om hvem hun skulle få til ektemann. På Luciadagen måtte hun stille seg foran et speil med et lys i hver hånd og si:

Lucia, du klare –

Si, vil du meg svare:

Hvis duk jeg skal breie,

hvis seng jeg skal reie,

hvem skal bli min kjære,

hvis barn skal jeg bære,

hvis arm skal jeg sove i ?

Hadde hun gjort det riktig, fikk hun se den hun kom til å gifte seg med i speilet.