Den hellige Lucia av Syracus
( ca. år 283 – 304
)
Sancta Lucia er en historisk
skikkelse som led martyrdøden i 304 under Diokletians forfølgelse. Hennes minne
ble æret tidlig, en innskrift i Giovanni-katakomben i Syracus nevner hennes
fest allerede ca. år 400.
Lucia er skytshelgen for håndtverkere og advokater, forfattere og tjenerinner,
dørvoktere og dørselgere. Mest kjent er hun som helgen for blinde og svaksynte.
Den dag i dag holder italienske blindeforeninger sine møter og fester i St.
Lucia-kirkene. Ved slike høytidligheter er det foran Lucias alter plassert en
stor blomsterbukett fra byens brillebutikker og øyeleger.
Lucias minnedag er 13
desember. Før 1700 tallet var dette døgnet regnet som vintersolverv og
tradisjonen med Luciafeiring har smeltet sammen med gml. tradisjoner og overtro
i forbindelse med årets lengste natt – Lussinatten.
Lussinatt
Lussinatt er natten til 13 desember. I gamle dager var
kalenderen litt annerledes enn i dag, og man mente da at Lussinatten var den
lengste og mørkeste natten i året – vintersolverv.
De trodde at denne lange natten
manet fram onde makter som kunne skade mennesker og dyr. De gamle fortalte at
kvinner og menn dro gjennom luften på ildsprutende hester, og rev mennesker,
dyr, trær og stener med seg. En spøkelsesferd på himmelen som kaltes
”Lussiferden”. Tusser og troll var også ute og gjorde ugagn denne natten.
Spesielt ille ville det gå med dem som ikke var ferdig med tresking og spinning
eller hadde kommet i gang med baking og brygging til jul. De gamle fortalte
også at hvis man passet på akkurat når sola snudde, så skulle man få se mye
rart. For eksempel at vannet i elvene ble til vin, at hornene på kyrne snudde
seg gal vei og at alle dyr kunne snakke med hverandre.
For å få hjelp mot alle de onde
maktene som slapp løs denne natten søkte menneskene hjelp hos helgen og
beskytter Sancta Lucia.
Legenden om Sancta Lucia
Lucia var en romersk jomfru som
levde i Italia for 1700 år siden. Faren døde da hun var barn og hun vokste opp
hos moren sin.
Lucias mor ble svært syk. Lucia
var fortvilet og gikk til den hellige Agathe og ba om hjelp. Moren ble frisk og
som takk for dette ga Lucia alt hun eide til de fattige. Lucias forlovede likte
dette svært dårlig. Han ble så sint at han gikk til myndighetene og fortalte at
Lucia var kristen. Den gangen var det ikke lov til å være kristen i Italia. Der
skulle man tro på og tilbe keiseren, og bare han.
Keiseren ville straffe Lucia og
sendte soldater for å hente henne. Lucia nektet å bli med dem. Soldatene hentet
okser for å trekke henne med seg, men oksene klarte ikke å rikke henne. Til
slutt ga soldatene opp forsøket med å få henne med seg. De brente henne i
stedet på et bål der hun var. Hun trodde mer på kristendommen enn på keiseren
og måtte dø for dette. Denne dagen er markert
med et bål på primstaven.
Tradisjonen
Lucia kommer av ordet ”lux” som
betyr lys, og derfor har Lucia lys med seg i feiringen. Luciafest har blitt til
en lysfest hos oss.
I gamle dager var det skikk at
den piken som var eldst på en gård kledde seg ut som Lucia, og gikk ut på tunet
for å jage vekk alle de onde maktene. Hun gikk rundt huset, i stallen og fjøset
samtidig som hun sang:
Lussinotte lange,
intet være bange.
Gud beskytte gård og grunn,
fisk i vann og fugl i lund.
Intet være bange,
Lussinotte lange
Så gikk hun inn i stuen der alle de andre var samlet til
Lussefrokost.
I dag vet vi at 13 desember ikke er den lengste natten i
året, og heller ikke farlig. Men, vi synes det er hyggelig å samles til lysfest
når det er mørketid, med lys og lussekatter.
Den Lucia vi møter i dag kjenner vi som en tradisjon fra
Sverige, men den stammer opprinnelig fra Tyskland. En hvitkledd pike med
lyskrans på hodet fører an et følge med hvitkledde terner og stjernegutter.
De synger Luciasangen og deler ut
lussekatter tidlig om morgenen den 13. desember
LUCIA-SANGEN
(Sangen
er en folkevise fra traktene rundt Napoli)
Svart
senker natten seg
i
stall og stuer.
Solen
har gått sin vei.
Skyggene
truer.
Inn
i vårt mørke hus
stiger
med tente lys
Sancta Lucia, Sancta Lucia
Natten
er mørk og stum.
Med
ett det suser
i
alle tyste rom
som
vinger bruser.
Se
på vår terskel står
hvitkledd
med lys i hår
Sancta Lucia, Sancta Lucia
“Mørket
skal flykte snart
fra
jordens daler.”
Slik
hun et underfullt
ord
til oss taler.
Dagen
skal atter ny
stige
av røde sky
Sancta Lucia, Sancta Lucia
Noen steder i Norden var det skikk at en pike kunne
spørre Lucia om hvem hun skulle få til ektemann. På Luciadagen måtte hun stille
seg foran et speil med et lys i hver hånd og si:
Lucia, du klare –
Si, vil du meg svare:
Hvis duk jeg skal breie,
hvis seng jeg skal reie,
hvem skal bli min kjære,
hvis barn skal jeg bære,
hvis arm skal jeg sove i ?
Hadde hun gjort det riktig, fikk hun se den hun kom til å
gifte seg med i speilet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar